Det er fort gjort å glemme at arbeidsmarkedet består av både tilbud (arbeidssøkere) og etterspørsel (ledige stillinger). Går man inn på f.eks Finn for å se på utlyste stillinger så ser man fort at det er klart flere jobber i Oslo enn de fleste andre stedene i landet. Det er ikke feil, men det tar bare hensyn til en del av markedet. Som arbeidssøker så er man i konkurranse med andre søkere om jobbene. Det er naturlig å trekke til de stedene med flest ledige stillinger som arbeidssøker, men det er kanskje ikke den beste taktikken. Ja, det er flere jobber, men det er også flere søkere og dermet hardere konkurranse.
Kartet til høyre viser balansen i arbeidsmarkedet i alle kommunene i desember 2024. Skalaen viser hvor mange arbeidsplasser det er for hver 100. søkere. Dvs at 100 tilsier at det er 100 utlysninger for 100 arbeidssøkere, eller like mange ledige stillinger som det er arbeidssøkere i kommunen. Jo lysere farge jo flere jobber er det relativt til arbeidsledige i kommunen.
Vi kan se at selv om det er mye jobber i Oslo og omeng, så er det relativt stor konkurranse om de jobbene. Til sammenligning så kan vi se at det lengre nord er mye lysere. Det vil si at det er flere jobber per arbeidssøker og mulighetene for å få jobb er større, gitt at alt annet er likt.
Kartet til høyre viser ledige stillinger i prosent av antallet stillinger. Dette viser med andre ord hvordan arbeidsmarkedet ser ut for arbeidsgivere. Jo større prosent, jo flere ufyllte stillinger er det. Dette ignorerer hvor mange søkere som finnes, men det gir et godt innblikk i hvordan etterspørselen etter arbeidskraft er. Bildet er også i relativt stor enighet med kartet over arbeidsmarkedsbalansen. Det er tydelig at Nord Norge har flere ledige stillinger (relativt sett) enn lengre sør. Men bildet er ikke ensformig i sørnorge heller. Vestlandet skiller seg tydelig ut.
Rent geografisk så er altså situasjonen i forhold til arbeidsmarkedet ganske forskjellig. Det er forskjellige utfordringer avhengig av hvor man ser. Hittil har vi bare sett på arbeidsmarkedet som helhet, som om situasjojnen innad er lik for alle.
Nå er arbeidsmarkedet mye mer komplisert enn bare antall søkere og antall utlysninger. En jobb er ikke den samme som hvilken som helst annet jobb. Det er noe av grunnen til at det er for eksempel lysere i nord (ihvertfall på kartet). Det er et enormt underskudd av spesifikke kvalifikasjoner og i spesifikke bransjer. Det er derfor ikke gitt at det er mye enklere å skaffe seg arbeid i Nord-Norge for alle, men det er kanskje greit å tenke litt over både tilbudet og etterspørselen i arbeidsmarkedet når man søker arbeid og studier.
Under kan du velge næring og se ledige stillinger i prosent av antallet stillinger fordelt på næring. Her kan du selv se hvordan bildet endrer seg for de forskjellige næringene.
På kort sikt så er situasjonen i Nord Norge problematisk for arbeidsgivere. Hvis de ikke får tak i folk så vil de tape potensielle inntekter, og prosjekter kan bli utsatt eller skrinlagt. Men problemene er også et symptom på en vekst i regionen. Det er mangel på arbeidskraft fordi (hvertfall delvis) regionen er i vekst. Dette er et godt tegn for fremtiden, så lenge mangelen på arbeidskraft blir stagnert i løpet av rimelig tid. Dette er også en stor mulighet for regionen. Arbeid er viktig, og folk kommer til å flytte hvis det er arbeid å finne. Situasjonen kan brukes aktivt av regionen som et rekruteringstiltak, både rettet til arbeidere, men også til studenter og kommende studenter. En høy sannsynlighet for arbeid er et kratig insentiv for valg av studier og studiested.